søndag 12. januar 2014

Endelig tilbake
Hei igjen - nå er det ca 1,5 år siden jeg skrev sist på denne bloggen og mye har skjedd siden da. Utover høsten i 2012 så ga jeg litt opp for å si det mildt. Jeg endte opp med henvisning til Ahus igjan, men der fikk jeg bare beskjed om at blodprøvene mine så fine ut så det var nok ikke noe feil med meg. Jeg prøvde å forklare dem at kroppen min ikke var ok-jeg hadde vondt i skjoldbruskkjertelen hele tiden, vanskeligheter med å puste og med en gang jeg begynte å løpe så ble pulsen unormal høy i forhold til hva jeg mente at min kropp skulle gi. Legen jeg fikk den gangen var ikke helt enig - hun syntes bare det var fantastiks at jeg greide å løpe 10 km :-( Jeg ble sent på CT scanning. Det gjorde meg stresse - å gå å vente på resultatene i 2 mnd!! og samtidig kjenne at formen bare blir dårligere og dårligere er ikke særlig kjekt. Jeg greide heldigvis å fortsette å trene - mye for det jeg selvfølgelig liker å trene, men også pga at jeg var livredd for å ende opp i sofaen midt oppi alt dette. Hvis man først har blitt en sofagris så er det vanskelig å komme opp av den igjen. I oktober 2012 så eksploderte alle blodverdiene igjen - kanksje bra for min del for da begynte legene å ta det på alvor igjen.
Det ble bestemt i desember 2012 at jeg skulle fjerne hele skjoldbruskkjertelen - jeg har hatt problemer med øynene så radioaktivt jod er ikke tingen for meg. Så begynte ventetiden for å få time på Ahus igjen. ca 8 ukers ventetid sa legen - operasjon ble rekvirert i desember og jeg ble operert 1.mai 2013 - laaange 8 uker. Utover våren i 2013 blei jeg bare mer og mer frustrert av å ha det vondt og av å vente på time til operasjon - så det ble mindre og mindre trening. Det blei bare rett og slett litt for mye. Det å måtte presse seg selv hver gang en skal trene siden en vet at det blir et slit fra ende til annen er slitsomt. Etter påske ble det derfor veldig lite løping - ikke det at jeg ble sittende i sofane hele tiden, men løping orket jeg bare ikke.
Så 2.mai ble jeg endelig opperert - det gikk kjempe bra! Smertene i skjoldbruskkjertelen ble borte, jeg følte at jeg kunne puste normalt og to uker etter operasjonen la jeg ut på en veldig rolig 5 km joggetur. Det var bare en helt fantastisk følelse. Jeg var ute å løp og jeg kunne puste normalt!!!! Jippi!

Så det var kort fortalt hva som skjedde frem til operasjon - jeg skal komme med et nytt innlegg om ikke så lenge om hvordan høsten 2013 blei og hvordan det går nå :-)