På vei oppover

Slik det kjennes nå, så er nok stoffskifte  på vei oppover - det er i alle fall noe som ikke er normalt. Hvordan kan jeg si det? For det første så går jeg med en følelse av å ha en diger klump i halsen hele tiden og det gjør vondt i området rundt skjoldbruskkjertelen og nedover i brystet. I tillegg blir jeg unormalt sliten i musklene når jeg trener, uavhengig om det er løping eller styrketrening - liksom utmattet i musklene. Og for det tredje så har jeg unormalt høy puls når jeg løper i forhold til den farten jeg holder. Jeg løp en tur sist søndag - det ble en kortere tur enn jeg hadde tenkt, jeg holdt veldig lav fart (rundt 7 min/km) og pulsen var høyere enn den burde være (jeg greide å få snittpulsen ned i ca 155 pga at jeg tok gåpauser inni mellom). Det er frustrerende å trene under slike forhold. Det er frustrerende å ikke se forbedringer når jeg har trent over flere år. Et tips til andre som vil trene til tross for problemer med høyt stoffskifte er at du bruker pulsklokke. Da kan du følge med pulsen hele tiden og styre aktiviteten slik at pulsen ikke blir alt for høy. I tillegg så synes jeg at det å trene med pulsklokke gir meg trygghet - for ender jeg opp "sky high" så kan jeg senke farten. Mange tenker sikkert at jeg er gal som tør å trene når kroppen er så ustabil, men jeg er nå av den oppfatning at det er bedre å gjøre det jeg kan mens jeg venter på bedre tiden enn å sette meg ned i sofa'n.